Kristendommens stilling i Norge ble radikalt forandret på drøye 200 år. Hvordan og hvorfor skjedde det?
I 1800 var kristen tro selvsagt, og det var kirkeplikt. I dag er norske borgere med i forskjellige trossamfunn, eller de står utenfor dem. De tenker ulikt om Gud og moral, og mange regner seg ikke som kristne. Samtidig er kristendommen en viktig kulturfaktor og det aller viktigste i mange menneskers liv.
I denne boka beskriver forfatteren utviklingen fra samlet oppslutning om en statsreligion til religionsfrihet, mangfold, splittelser og subjektiv tro. Boka handler også om revitalisering, kristen enhet, mange former for kristne fellesskap og levedyktig kristendom i møte med modernisering og sekularisering. Det er viet stor plass til vekselvirkninger mellom kristendom, kirkesamfunn og kristne på den ene siden, og stat, samfunn og kulturliv på den andre siden.
Allmenn historieskriving framhever ofte kirkelig makt, maktmisbruk og teologisk begrunnede tvangstiltak og overtramp. I denne boka har kristendom som konstruktiv samfunns- og kulturfaktor og som moral-, identitets- og meningsskaper, høyere prioritet.