Har USA blitt en del av problemet snarere enn en del av løsningen på Norges sikkerhetsutfordringer i nord? Er det slik at jo mer Norge knyttes opp til USA og NATO, desto mer sikkerhet får vi? Eller gjør det stadig tettere samarbeidet med våre allierte at Norges forhold til Russland blir mer og mer anspent?
Dette er kontroversielle spørsmål. Ikke minst for et lite land som Norge, som i kjølvannet av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 allerede befinner seg i et konstant krysspress. På den ene side skal Norge være frontlinjestat i NATO. Den andre rollen er å være en god nabo og russisk randstat i Arktis.
I hele etterkrigstiden ble dette dilemmaet løst ved hjelp av en aktiv brobyggingspolitikk, der Norge framsto som en buffer mellom øst og vest. I årene etter annekteringen av Krim ser vi at denne strategien er avviklet – og at USA og NATO har fått overta stadig flere av Norges forsvarsoppgaver.
Hvordan vil russerne forholde seg til dette framover? Er vi på full fart inn i en ny kald krig?