Europeisk politisk historie tar for seg de politiske regimene i Europa i de to hundre årene etter 1750. Et fellestrekk ved de forskjellige statsformene som oppsto etter den franske revolusjonen, var at forholdet mellom borgerne ble mer preget av likhet enn tidligere, både i juridisk, sosial og økonomisk forstand. Likheten mellom kjønnene ble også større. Samtidig var det store forskjeller mellom de politiske regimene som vokste fram. Hver av dem hadde sin egen fortolkning av folkestyret og likhetstankegangen, noe som skapte store konflikter på sikt. Boka gir i så måte en nyansert og innsiktsfull innføring i den brokete veien fra eneveldets glansdager til den kalde krigens polarisering etter 1945, fra Norges ledende historiker på feltet.